Sørlandets litteraturpris til Gaute Heivoll for tredje gang

Gaute Heivoll takker sine lesere og deler her noen tanker med Jens Wabø om hva all oppmerksomheten og pristildelingene betyr for ham som forfatter og skrivende menneske.

Etter utgivelsen av romanen Før jeg brenner ned, som kom ut på Tiden i 2010, har det vært mye oppmerksomhet rundt Gaute Heivoll og hans forfatterskap. I fjor fikk han Brageprisen i kategorien norsk skjønnlitteratur og lørdag 30. april ble han tildelt Sørlandets litteraturpris for tredje gang siden 2008.

Vi har spurt Gaute Heivoll om hva prisene og all oppmerksomheten betyr for ham som forfatter.

- Først må vi gratulere deg med prisen, Gaute. Det er tredje gang leserne berømmer en av dine bøker i denne leseravstemmingen. I år var også Karl Ove Knausgård blant de nominerte, men du fikk prisen. Igjen. Hvilket forhold har du til alle pristildelingene?

- Det er selvsagt hyggelig når andre verdsetter og løfter frem noe man har gjort. Priser og positiv oppmerksomhet omkring bøkene er alltid fint. Jeg opplever likevel en stor avstand mellom det å "være forfatter" i offentligheten, og det egentlige skrivearbeidet.

Foto: Jens Wabø

- Selv om du har fått mye omtale for bøkene dine tidligere, markerte Brageprisen et tydelig skille. Hvordan påvirket dette forholdet mellom disse to rollene du her beskriver, det egentlige skrivearbeidet og det å "være forfatter", som du sier.

- Skillet mellom de to har bare blitt større det siste året, sier Heivoll, og legger til: Jeg opplever meg bare som forfatter de timene jeg faktisk skriver.

- Det er altså den private vendingen mot skriften som er det du setter høyest og som betyr mest for deg som forfatter. La oss dvele litt ved det. Skrivingen er åpenbart det viktigste for en romanforfatter, men det høres ut som det er noe annet i selve rollefordelingen og væremåten som også opptar deg i den sammenheng. Hva ligger det i disse rollene?

- Når jeg skriver er jeg svært sårbar, famlende og usikker på om det jeg gjør er noe verdt. Å være forfatter i offentligheten er noe helt annet, der man gjerne skal komme med klare og entydige svar på noe som er mangesidig og komplekst.

- Vi forstår at dette er en rolle som har vært uvant eller fremmed for deg. Samtidig har du valgt å forholde deg til offentligheten på en åpen måte, enda du synes fokuset i offentligheten kan være overflatisk og unyansert.

- Ja, svarer Heivoll, det er en rolle man kan lære seg, kanskje i motsetning til den virkelige skrivingen.

Tekst: Jens Wabø
Publisert: 04.05.11

Copyright © gauteheivoll.no 2022